INNHOLD

Harmoniske vendinger

Om å gjennkjenne harmoniske strukturer i musikk

« Tilbake til forsiden

kapittel 4: Subdominantens submediant

Subdominantens submediant (Ss) er en bitreklang som er beslektet med subdominanten, og som springer ut fra skalaens andre trinn.
Ss benyttes ofte i situasjoner der det ellers vil være naturlig å bruke subdominant, slik som i den såkalte 251-progresjonen. Denne harmoniske vendingen er en variant av den tonale kadens, der subdominanten er byttet ut med Ss.
Ss er også vanlig å høre i forbindelse med subdominanten. 

 

251-progresjon (Ss-D-T) i dursats

251dur
 
I de langsomme innspillingene spilles hver akkord en hel takt.


 
I dursatser er samtlige bitreklanger, inkludert Ss, mollakkorder.
251-progresjonen sees på som en av de harmoniske hovedstrukturene innen jazz/pop/rock og beslektede sjangere. Akkordmønsteret inneholder akkorder som springer ut fra hovedtoneartens andre, femte og første skalatrinn, derav navnet. Selv om vendingen er karakteristisk for de såkalte rytmiske musikksjangrene, er den også å finne i andre typer musikk.
 
 

Utvidet 251-progresjon (T-Ts-Ss-D-T)

rundgang


 
Den utvidede 251-progresjonen er en mye brukt rundgang innen musikk i de rytmiske sjangrene.
 
 

Innspillinger tilknyttet bokens oppgaver

 

“Lykkeliten”
 

 

“Liten russisk sang”
 

 

“I like the flowers”
 

 


 

251-progresjon (Ss-D-T) i mollsats

 
251moll


 
Ss i mollsats er en forminsket treklang. Den brukes derfor sjeldent i treklangsform, men opptrer som regel som firklang, med tillagt septim. I besifring kalles akkorden moll7(b5).
 
 

Utvidet 251-progresjon (T-Ts-Ss-D-T)

rundgang,moll


 
 


 

Ss etter subdominant

I dursats

T-S-Ss-D-T.xml


 
 

I mollsats

T-S-Ss-D-T,langsom,moll.xml


 
 

Innspillinger tilknyttet bokens oppgaver

 

“Passepied en rondeau”
 

 

“Freudig Begrüßen”
 


 

Ss i andre sammenhenger

 

Innspillinger tilknyttet bokens oppgaver

 

“Love is all around”
 

 

“Nkosi Sikelel´i Afrika”
 

 


 

Tilleggstoner på Ss

Den vanligste tillegstonen på Ss er liten septim, både i dur- og mollsats. I pop, jazz og beslektede sjangere kalles funksjonen Ss7. I den klassiske musikktradisjonen er det vel så vanlig å beskrive den som subdominant med sekst i bass.
Som nevnt over, brukes Ss sjelden som treklang i mollsats. Den vanligste varianten av funksjonen er dermed med tillagt septim (se 251-progresjon i mollsats for eksempel). Nedenfor kan du høre et eksempel på Ss7 i dursats.
 

Ss7 i dursats

 
Ss7
 
Innspilling kommer.
 

Share

« Tilbake til forsiden


Alt innhold: Maria Medby Tollefsen © • Musikkutdrag er brukt med tillatelse.
Webutvikling: ITA/Result, UiT Norges Arktiske Universitet

TIPS!

Klikk her for å få opp innholdsfortegnelse som du kan navigere med.

Klikk utenfor menyen for å lukke den igjen.