INNHOLD

Harmoniske vendinger

Om å gjennkjenne harmoniske strukturer i musikk

« Tilbake til forsiden

Kapittel 1: Hovedtreklangene i dur og moll

Dette kapittelet er viet det som kalles en tonearts hovedtreklanger, nemlig tonika (T), subdominant (S) og dominant (D).

Nedenfor kan du høre, se og arbeide med de mest brukte harmoniske strukturene som kun inneholder hovedtreklanger. Disse vil du også møte gjennom arbeid med dette kapittelets oppgavemateriale.

Legg merke til at alle hovedtreklangene har samme tonekjønn i dur. I moll, derimot, er tonika og subdominant mollakkorder, mens dominanten er en durakkord i tilfeller der den etterfølges av tonika. Dette skyldes at dominantens durters er toneartens ledetone, uten denne mister dominanten noe av sin spenning mot tonika. Dominantens oppgave er nettopp dette: å lede inn mot tonika.

 

 

Forbindelsen dominant-tonika

Dominant i grunnstilling (dursats)

 
D-T,grunnstilling


I innspillingen holdes hver akkord i to takter.

 

Dominant i grunnstilling (mollsats)

 
D-T,grunnstilling moll

 

 

Spenning og avspenning er to viktige ingredienser i musikk. Lytt til hvordan dominanten leder inn mot tonika, og hvordan spenningen oppløses når tonikaakkorden spilles. Legg også merke til hvordan dominantens spenning forsterkes når den inneholder septim.

 

Dominant i omvendinger (her vist i dursats)

 
dominantens omvendinger


I den langsomme innspillingen spilles hver akkord i én takt.

Legg merke til forholdet mellom dominantakkordens basstone og tonikaakordens basstone når dominantakkorden står i ulike omvendinger. Kan du høre til hvilken tone dominantens ters leder? Hvor leder dominantens septim?

 

Innspillinger tilknyttet bokens oppgaver

 

“Il carnevale di Venezia”
 

 

“Jeg er en liten spillemann”
 

 

“Symfoni nr 8 i g-dur, sats 2”
 

 

“La tempesta di mare”
 

 

“Für ganz Kleine”
 

 

“Vals i e-moll”
 

 

“Tysk sang”
 

 

“Il Bacio”
 

 

“Vals for guitar”
 

 
 

Tonal kadens (T-S-D-T)

I dur

tonalkadens3-4,dur.xml


I de langsomme innspillingene holdes hver akkord i to takter.

 
 

I moll

tonalkadens3-4,moll.xml


 
 

Innspillinger tilknyttet bokens oppgaver

 

“En vott er grønn”
 

 

“Blåveispike”
 

 

“12 tyske danser, nr 1”
 

 

“A Schusserl und a reindeer”
 

 

Tonal kadens hvor subdominant og dominant står i førsteomvending (her vist i dur)

tonalkadens,førsteomvending.xml


 

Innspillinger tilknyttet bokens oppgaver

 

“Du Friedefürst, herr Jesu Christ”
 

 

 
 

Tonal kadens med subdominant i andreomvending (her vist i dur)

tonalkadens,s65,2.omv.xml


 
Subdominant i andreomvending har ofte tillagt sekst. Unntaket er når akkorden fungerer som en dreieakkord mellom to tonikaer; da består den av ordinære treklangstoner, med kvint i bass.

 
 

Innspillinger tilknyttet bokens oppgaver

 

“Polonaise for Anna Magdalena Bach”, innspilling med cembalo
 

 

“Polonaise for A. M. Bach”, langsom innspilling med piano
 

 

Halvslutning (T-S-D)

 

I dur

halvslutning,dur.xml


I de langsomme innspillingene holdes hver akkord i en takt.

 
 

I moll

halvslutning moll


 

Halvslutningen som kadens brukes ofte inne i en sats, eksempelvis for å avslutte en frase eller et avsnitt i musikken. Kadensen gir samme effekt som et komma i en tekst; den gir en midlertidig følelse av hvile, men ingen følelse av avslutning.


 

Frygisk kadens

 

I moll

frygiskkadens,ny,rask.xml


 

Frygisk kadens er navnet på en type halvslutning i moll, der subdominantens ters og dominantens grunntone ligger i bass. Kadensens navn stammer fra den modale skalaen frygisk, som karakteriseres av halvtoneforholdet mellom første og andre tonetrinn. Det som kjennetegner den frygiske kadens er halvtonetrinnet mellom subdominantens og dominantens basstone. Forøvrig har kadensen ingen forbindelse med den frygiske skalaen.

Navnet frygisk kadens brukes i utgangspunktet kun i moll, skjønt begrepet av og til også dukker opp i forbindelse med tilsvarende harmoniske struktur i dur. Slik høres strukturen ut i dur:
 
 

I dur

halvslutning,s3.xml


 


 

Plagal kadens (S-T)

Her vises to versjoner av akkordstrukturen: Med subdominant i grunnstilling, og med subdominant i andreomvending.

I dur

plagalkadensdur


 
Når subdominanten er en treklang i andreomvending, brukes den stort sett som dreieakkord mellom to tonikaer, slik som i eksemplene over og under.
 
 

I moll

plagalkadensmoll

 
 

Innspillinger tilknyttet bokens oppgaver

 

“Glade jul”
 

 

“Fløytekvartett nr 1, sats 1: allegro”
 

 

“Una voce poco fa”
 

 

“Andante cantabile”
 

 


S-T-D-T

 

 


 

Omvendt kadens (T-D-S-T)

 

I dur

Omvendt kadens.xml

 
 

I moll

Omvendt kadens moll

 

Denne akkordrekkefølgen er ikke vanlig i koralsats, men forekommer i musikk både fra klassisk og rytmisk musikktradisjon. Vendingen kan blant annet høres i tradisjonell 12-takters blues, der kadensen utgjør den de siste fire taktene av bluesskjemaet.


 
 

Tonika med ters i bass (førsteomvending)

 

Tonikaomlegging.xml

 

Når tonika står i førsteomvending, mister den noe av sin funksjon som hvileakkord. I de tilfeller der akkorden etterfølger tonika i grunnstilling, kan den sees på som en fargelegging av tonikaakkorden. Dersom den videreføres til subdominant, vil den i tillegg kunne oppleves dominantisk i forhold til subdominanten. Tonika med ters i bass brukes både i dur og i moll.

 

T3.xml

 

Innspillinger tilknyttet bokens oppgaver

 

“Sonate i g-moll”
 

 


 

Dominant med kvint i bass (andreomvending) og forkortet dominant

D5.xml

 

Dominant i andreomvending brukes i mange tilfeller som gjennomgangsakkord, slik som i eksempelet over. Akkorden er lite egnet som treklang, og opptrer derfor vanligvis med tillagt septim.
Akkorden brukes både i dur- og mollsatser, og er her demonstrert i en mollsats.

 

Dforkorta.xml

 

Forkortet dominant er en dominant uten grunntone. Akkorden har kvint i bass og tillagt septim. Den har normalt samme funksjon som dominantseptimakkorden i andreomvending.


 

Tilleggstoner på hovedtreklangene

En akkord består i utgangspunktet av grunntone, ters og kvint. I tillegg kan den ha visse tilleggstoner. Ulike musikksjangre har ofte egne tradisjoner for hvilke tilleggstoner som legges til de forskjellige treklangene.

Tilleggstoner på tonika

I den klassiske musikktradisjonen opptrer tonika som regel uten tilleggstoner. I noen “rytmiske” sjangere, og da særlig i jazz, har tonika ofte tillagt septim. I dur er septimen vanligvis stor (maj7). I noen få stilarter, slik som tradisjonell blues, brukes liten septim på durtonikaer. På molltonikaer er septimen som regel liten, men det finnes eksempler der det brukes stor septim på denne akkorden.

 

Tonal kadens i dursats, tonika med tillagt stor septim (maj7)

tonika maj7.xml


 
 

Tonal kadens i mollsats, tonika med tillagt liten septim

tonika moll7


 
 

Tonal kadens i mollsats, tonika med tillagt stor septim

krim7


 
 

Tilleggstoner på subdominant

Subdominanten er en akkord som finnes i mange varianter. I den klassiske musikktradisjonen er de vanligste den ordinære subdominanten, subdominant med tillagt sekst og utelatt kvint, samt subdominant som inneholder både kvint og sekst.

I den rytmiske musikktradisjonen har subdominanten ofte tillagt septim. I dur er septimen vanligvis stor (maj7), i moll er den liten. I blues er det vanlig med liten septim på subdominanten, også når den er i dur.

De nevnte subdominanttypene brukes både i dur og moll. Her er de kun demonstrert i dur.

 

Tonal kadens, ordinær subdominant

tonalkadens3-4,dur.xml


 
 

Tonal kadens, subdominant med tillagt sekst og utelatt kvint

Subdominant med sekst.xml


 
 

Tonal kadens, subdominant med kvint og sekst

Subdominant med kvint og sekst


 
 

Tonal kadens med kvint i bass og tillagt sekst

S65,kvint i bass


 
 

Tilleggstoner på dominant

Den vanligste tilleggstonen på dominantakkorden er liten septim. Den lille septimen leder nedover mot tonikas ters, og forsterker dermed dominantens spenning til tonika. Dominanten kan også ha flere andre tilleggstoner, men i dette kapittelet er kun den lille septimen tatt med.

I eksemplene nedenfor kan du lytte til dominant både med og uten septim. Dominant-septimakkorden brukes både i dur- og mollsatser, men er her demonstrert kun i dursats.

 

tonalkadens7,3-4,dur


 
 

tonalkadens3-4,dur

 

 

Share

« Tilbake til forsiden


Alt innhold: Maria Medby Tollefsen © • Musikkutdrag er brukt med tillatelse.
Webutvikling: ITA/Result, UiT Norges Arktiske Universitet

TIPS!

Klikk her for å få opp innholdsfortegnelse som du kan navigere med.

Klikk utenfor menyen for å lukke den igjen.